Nytt navn på bloggen

Etter å ha fått EM i Budapest litt på avstand endres nå navnet på bloggen til Mesterskapsbloggen for å kunne rette blikket mot andre mesterskap.

Senere i år har vi flere internasjonale mesterskap i vente. De viktigste er Ungdoms-VM i Italia i august og World Bridge Games i Polen i september.

I disse dager spilles åpent Ungdoms-EM i Latvia, og jeg kommer til å følge spesielt med de norske parene og gi dere resultatoppdateringer og referere spill. Kanskje får du servert melde-, spille eller motspillsprøver også.

Jeg håper du vil følge våre juniorer som deltar i Ungdoms-EM!

Send meg gjerne en e-post dersom du har tilbakemeldinger eller tips til noe vi bør ta opp i Mesterskapsbloggen: kristian.ellingsen@hotmail.com

God fornøyelse!

Matchpoints

I andre sesjon av Mix-turneringa i Ungdoms-EM dukket følgende spill opp. Vi skal se hvordan Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke sørget for å beholde nesten alle poengene på spillet.

Motspillet startet bra for de norske spillerne med kløver 8 ut fra Sofie i syd. Christian vant med tieren før han fortsatte med sin single hjerter. Syd kom inn og kunne spille kløver gjennom bordet en gang til. Nord vant med knekten før han fortsatte med esset og nok en kløver. Spillefører stjal med tieren og fortsatte med en ruter til kongen i bordet. Fortsettelsen var hjerter konge som både nord og spillefører kastet ruter på.

Spar dame stakk Christian med esset og tok med det forsvarets femte stikk. Fortsatt måtte han få to stikk til for sin gjenværende trumfbeholdning kn862.

Dermed to beit og 300 inn for Christian og Sofie. Det er en deilig score i parturnering, spesielt når det ikke står særlig mange stikk hverken den ene eller den andre veien. Belønninga var 96 % score på spillet.

Etter andre sesjon lå Sofie og Christian på en finfin andreplass. To sesjoner rundt middels etter det gjør at de har falt noen plasser tilbake, men fortsatt er medalje godt innen rekkevidde. Plasseringa har ikke så mye å si tidlig i turneringa. Det viktigste er at man henger med.

Vi håper på en bra sistesesjon i dag og en innbringende dag i morgen. Det er da det skal avgjøres. Lykke til!

Godt i gang i Latvia

Ungdoms-EM er nå i full gang i Liepaja, Latvia. 52 par stiller til start i Mix-turneringa som spilles onsdag og torsdag. Alle møter alle over 51 runder á 2 spill.

Følg EM Junior Mix

Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke har mål om medalje og har fått en fin start. Litt inn i den andre av ti sesjoner ligger de på andreplass med 66 % score.

De to andre norske parene som deltar er Kaja Brekke - Christian Fredrik Johnsen og Sanna Emilie Dybvik Dybdahl - Marius Dalemark Austad. Alle fire er i alderen 12-14 år og møter mange konkurrenter som har spilt en god del lengre.

Vi kan nok ikke forvente topplasseringer denne gang, men i Ungdoms-EM får de verdifull erfaring og forhåpentligvis gode opplevelser. Det er en stor fordel å starte så tidlig om man ønsker å bli god i bridge!

Før avreise til Latvia hadde de fire sistnevnte spillerne en liten pre-camp hjemme hos Vegard Brekke og Turid Bones, foreldrene til Kaja. Alle spillerne bor på forskjellige kanter av landet og ikke alle får sjansen til å møte jevngamle i sine respektive bridgeklubber. Derfor er det stas når de samles for å delta på et mesterskap sammen. 


Pre-camp: De siste forberedelsene for en spent gjeng ble gjort hos familien Brekke/Bones. Fra venste Kaja, Sanna, Christian Fredrik og Marius.

Da vi hadde tidlig ankomst til Liepaja i går fikk vi sjansen til å være turister noen timer før det bar videre på åpningsseremoni. Det ble tid til en runde i byens handlegater etterfulgt av en tur på stranda. Kun de aller tøffeste hoppet uti. 

Etter seremonien fikk de norske spillerne sjansen til å ta et slag bridge i spillesalen. Det er alltid greit å bli litt varm i trøya før selve mesterskapet starter. For de fleste var det en stund siden sist man hadde spilt med skjermer, så det var greit å få repetert det også.

 
Generalprøve: Kidsspillerne fikk testet spillelokalene kvelden før det hele braket løs. Her ser vi fra venstre Sanna, Kaja, Marius og Christian Fredrik.

Nå er vi altså i gang for fullt. Jeg følger mesterskapet på nært hold og vil komme med jevnlige oppdateringer. Forhåpentligvis produserer de norske mange gode spill som det er verdt å skrive hjem om.

Ungdoms-EM starter onsdag

Onsdag morgen klokka 09 (norsk tid) starter Åpent Ungdoms-EM for par i Liepaja, Latvia. Mesterskapet åpner med Mix-turnering som går over to dager.
Tre norske par stiller til start:
Kaja Brekke (12), Jessheim BK – Christian Fredrik Johnsen (12), Målselv BK
Sanna Emilie Dybvik Dybdahl (14), Askim BK – Marius Dalemark Austad (13), Flekkefjord BK
Sofie Græsholt Sjødal (14), Nesodden BK – Christian Bakke (20), Bergen Akademiske BK

Følg resultatene

Se mer informasjon på mesterskapssida

Fra fredag til søndag spilles hovedturneringa i klassene U26, U21, Jenter U26 og U16.

Totalt fire norske par stiller til start:
Kaja Brekke – Sanna Emilie Dybvik Dybdahl (U16)
Christian Fredrik Johnsen – Marius Dalemark Austad (U16)
Christian Bakke – Harald Eide (24), Hamar BK (U26)
Tor Eivind Grude (24), Sømna BK – Anders Holmen Gundersen (23), Inderøy BK

Det overføres direkte på BBO fra og med fredag.

Løsning: Et par motspillsnøtter

Etter å ha fått inn noen ekspertuttalelser er jeg klar til å presentere et løsningsforslag på motspillsnøttene som jeg presenterte før helga.
Har du løst oppgavene?

I det første spillet er vest spillefører i 4 spar etter å ha vist en balansert hånd med 20-21 hp. Makker spiller ut ruter 10 (norske/toppen av sekvens), og du skal som syd prøve å finne en vei til beit.

Du vinner utspillet med kongen, mens spillefører følger med treeren. Hva fortsetter du med?
Vi ser på hva et knippe toppspillere tenker:
Jon Sveindal:
Vest kan passe 3 NT med 3-3-4(3)-3(4), så jeg velger å spille ham for en dobbelton et sted. Hvis han har dobbel hjerter (og fire ruter), vil det sannsynligvis bli bet ved å gi makker en ruterrøff. Med mindre vest har ess-dame i hjerter og noe liknende i kløver. (Da er det fremdeles aktuelt å passe 3 grand.) Da forsvinner kløvetaperen på ruter, og med trumfen dårligst 2-2 igjen, blir det en enkel hjemgang med en hjerterrøff. Skulle makker ha fire ruter, og vest følger med knekten og damen under dine honnører (noe han også vil kunne gjøre med DKn9x,) vil hjemgangen stå og falle på spilleførers honnører i de andre fargene. Kløverskift i annet stikk er fristende, da tar man beten hvis makker i tillegg til kløver konge har et sparstikk, eller forsvaret får et hjerterstikk i sluttspillet. Hjerterskift er nok det mest risikable, er du uheldig og vest har fire hjerter med ess-dame, tåler han til og med en spartaper, siden kløvertaperen denne gangen går på håndens fjerde hjerter. Så jeg syns det står mellom å forsøke å gi makker en ruterrøff, eller spille kløver. Da bør man kjenne sin makker - og vite om det er hans stil å spille ut tieren fra tier dobbel mot en oversterk grandåpning. Jeg innbiller meg at det kan være et clue - at makker med dobbel ruter ville ha anstrengt seg for å finne et alternativ. Så jeg stikker med ruter konge (hva la vest?), og skifter til kløver. Men skulle gjerne ha vært ved bordet - det hender / har hendt at antennene fungerer best der.
Tor Bakke:
Sannsynligheten er størst for at spillefører har D-Kn tredje eller fjerde i ruter. Selv om makker skulle ha dobbel ruter, vil motparten få godspilt 4.ruter til avkast av taper om jeg fortsetter med ruter ess og ny ruter. Velger derfor å fortsette med kløver 10 i stikk to. Selv om vest har E-K-D i kløver, forsvinner ikke ruterstikket. Tempo kan være viktig her. Har spillefører 4 hjerter (eller 4 ruter) forsvinner en mulig kløvertaper på 4.hjerter. Håper på noe i kløver hos makker og kanskje hjerter 10 slik at hjerterstikk ikke forsvinner. Hvis makker kommer inn på konge eller ess i kløver, kan han spille ny ruter i stikk 3 og eventuelt få en stjeling, men det kan være viktig å få godspilt et kløverstikk først
Peter Marstrander:
Dette er en svært vanskelig oppgave å løse fordi det er mulig at makker kan ha tieren dobbel. Grandåpneren vil i en del tilfeller passe med 4333-fordeling, men her hadde han det (3-4-3-3). Så vidt jeg kunne av listene på eurobridge se var det ingen (!) motspillere som hadde løst oppgaven. Jeg vet naturligvis at det var kløverskiftet som ville ha betet kontrakten. Hvis vi ikke snur kløver i tide forsvinner kløvertaperen på den fjerde hjerteren. Synes egentlig at du må være litt heldig for å bete.
 

Hele spillet så slik ut:

Vi ser at det er kritisk for forsvaret å etablere et kløverstikk før spillefører kommer inn og får satt opp et avkast i hjerter.
Hvordan skal vi så vite hva som er rett? Vel, som ekspertene har vært inne på er det i dette tilfellet ikke nødvendigvis opplagt å vite hva som blir riktig. Og det er nok riktig.
Jeg synes imidlertid Tor Bakke framhever et viktig poeng. Dersom makker har dobbel ruter kan vi gi ham ei stjeling. Medaljens bakside er imidlertid at det detter opp et avkast i bordet for spillefører. Han får sjansen til å kaste en kløver- eller hjertertaper på det godspilte ruterstikket.
Ei eventuell ruterstjeling gir ikke beit på direkten, så det er uansett betimelig å se etter motspillsstikk i andre farger. Det blir i en del tilfeller krise å spille hjerter, for eksempel slik det aktuelt sitter. Den eneste gangen det blir riktig å spille hjerter er når makker har esset samtidig som spillefører har de fire høyeste kløverne. Da forsvinner to hjerter i bordet på kløverstikkene.
Dermed er det kløverfarga som gjenstår. Å åpne den gir aldri bort noe stikk, men åpner muligheten for å sette opp et stikk hos makker. Spillefører kan fort bli tvunget til å ta finessen på direkten. Kanskje får du muligheten til å gi makker ei ruterstjeling senere i spillet om det er det som skal til.
Om du skifter til kløver 10 i andre stikk kommer spillefører til å prøve dama. Makker vinner med kongen og kan fortsette i ruter. Du stikker med ruter ess. Forsvaret har nå fått tre stikk og du kan kombinere sjansene i de røde fargene for å få tak i beita. Fortsett med en ny ruter. Om makker ikke kan stjele blir siste sjanse at dere må få et hjerterstikk i tidens fylde. Tieren tredje hos makker er nok.
Det var kun et bord som klarte å beite 4 spar på vests hånd. Det var Monaco som gikk beit i åpen klasse etter fordelingsutspill i ruter. Ved alle de andre bordene har tydeligvis syd prøvd å gi makker ruterstjeling, noe som tyder på at den planen neppe kan være helt urimelig.
Med fordelingsutspill så det ikke ut til å være noen stjeling å hente, og dermed prøvde russerne å sette opp et kløverstikk i stedet. Det var som dere ser blink, og belønninga var ei beit.
Jeg skal driste meg til å påstå at liten ruter ut absolutt bør være et alternativ. 1094 er i høyeste grad en uekte sekvens. Om spillefører for eksempel har EK2 på hånda til kn53 i bordet prøver han vel knekten uansett om du spiller ut tieren eller fireren? Den store fordelen er at makker får kontroll på fordelinga. Tieren ut kan jo være singelton, dobbelton, 109x eller 109xx.
 

Motspillsnøtt 2:

Vi ser på hva et knippe av ekspertene tenker:
Jon Sveindal:
Dette er kanskje litt "enklere". Hjerter konge og konge - ess i ruter synes opplagt. Kongen for styrke med damen eller dobbel, du får neppe både i pose og sekk her (altså både styrke/svakhet OG fordeling). Esset etterpå gir god sjanse til å få beskjed om hva du skal fortsette med for å finne beten. Og du får i alle fall med deg en ruterrøff hvis den er der. Kløver i stikk 2 er litt for mye for meg, og trumf er å gi opp dersom spillefører har gående trumf og en kløver eller to.

Tor Bakke:
I det andre spillet fortsettes med ruter konge i stikk 2 som må vise også esset siden spillefører ikke stikker når Kn-10 er i bordet. Makker legger da styrke med damen eller dobbelton i ruter. Om ikke ruterfargen gir 3 stikk får vi håpe på et trumfstikk hos makker. (Makker bør også legge styrke i ruter hvis han har et sikkert sparstikk for å sikre seg at vi innkasserer beten ved å ta ruterstikkene. Ellers kan det være mulig å spille på renons i kløver hos spillefører og skifte til trumf.)

 

Peter Marstrander:
Det må være riktig å ta for minst èn ruterhonnør.
Hvis du spiller ruter, velger du da i så fall kongen eller esset? Og er makkers påkast fordeling eller styrke/svakhet?
Jeg hadde antagelig spilt kongen i denne situasjonen. Vi har den avtalen at kongen (i utspill) ber om fordeling på 5-trinnet og 6-trinnet. Jeg antar at den avtalen  kan utvides til denne situasjonen, men vil det hjelpe? Hva skal makker da legge med henholdsvis D974 og 74? Vi kan tenke at makker skal legge ruter 4 fra 74 (styrke) og ruter 7 fra D974. Men hvordan skal vi da vite om vi skal fortsette med en tredje gang ruter eller ikke hvis vi istedenfor har EK tredje i ruter og spillefører har 8 gående spar- singel hjerter-tre små ruter- singel kløver?
Hvis makker har D974, kan det være riktig å spille trumf hvis spillefører har 9 gående spar og to små kort i hjerter og ruter (eller 8 gående spar og tre små hjerter og to små ruter), noe som er forenlig med meldingsforløpet. I praksis spiller vel de fleste tre ganger ruter, da spillefører er hjemme med trumfskift hver gang han har en kløver.
Kanskje ingen som har fasitsvaret på noen av disse nøttene?
 

Hele spillet:

Ekspertene virker å være enige om at ruterskiften er opplagt i stikk to. De peker på at så fort spillefører har en eller to kløver sammen med gående trumf haster det veldig å få tatt med seg ruterstikkene. Tor Bakke peker på viktigheten av at makker legger styrke også med tre eller fire små dersom han sitter med et sikkert trumfstikk bak spillefører. Dette for å sikre at vi får tatt med oss tre stikk før spillefører slippes inn.
Som flere av ekspertene nevner kan det være riktig å skifte til ei av de svarte fargene. For at det skal være riktig å skifte til kløver må makker ha renons. Det skal litt til. Trumfskiften kan imidlertid være mer betimelig. Om spillefører er renons i kløver har han fort en hjerter til, og da vil trumfspill hindre både at spillefører får stjålet hjertertaperen og at han kommer inn i bordet.
Personlig synes jeg det virker veldig praktisk å spille tre runder ruter fra toppen. For at det skal bli riktig å gjøre noe annet må spillefører nesten være renons i kløver.
Ekspertene virker å være enige om at de legger ned ruter konge, og ikke esset, i stikk to. De er imidlertid ikke helt samstemte når det kommer til om makkers påkast er styrke eller fordeling. Her er det viktig at du har avtalene i orden med makkeren din.
Uansett bruker jeg Peter Marstranders utsagn for å oppsummere dette spillet: «I praksis spiller vel de fleste tre ganger ruter, da spillefører er hjemme med trumfskift hver gang han har en kløver.»

Et par motspillsnøtter

Jeg synes ofte motspillet i bridge får for lite oppmerksomhet. Når man for eksempel skal spille med en ny makker kan man bruke opp til flere timer på å avtale meldesystem, mens man kanskje setter av et halvt minutt til slutt for å avtale norske mot farge og invitt mot grand. Dette på tross av at man skal spille motspill i omtrent halvparten av spillene.
Jeg har en makker som til stadighet beklager seg over at han har hatt så dårlige kort at det har blitt få sjanser til å prøve seg som spillefører og tilsvarende mange motspillsoppdrag.
Fra ham høres ofte utsagn som «Jeg hadde bare tre spilleføringer i løpet av kveldens 27 spill» og «Nå satt vi i mot kortene igjen».
Er det så at motspill er kjedelig?
Ikke etter min mening. Selvfølgelig er det gøy å sitte med gode kort, melde seg opp i en litt hardmeldt, men godt spillbar kontrakt, for så å spille den hjem på innspill eller skvis. Men det å få til et godt motspill er heller ikke å forakte.
Mens man er alene om herligheten som spillefører, må man ofte være to som er på høyden for å få til det optimale motspillet. Det er gøy når både signalene og vurderingene sitter og man får samarbeidet med makker om å hente maksimalt antall stikk i motspillet.
Også i bridgejournalistikken har jeg inntrykk av at det er mange flere spilleføringer som kommer på trykk enn motspill.
Det var imidlertid fint å se at det var et motspill som vant prisen for beste spill under årets NM-finale for lag. Prisvinnerne var Per Erik Austberg og Jan Tore Berg fra vinnerlaget Heimdal BK 2.
Uansett hva du liker best av spilleføring og motspill, er det selvsagt en fordel å beherske begge deler godt. Det er mange poeng å spille om enten du har en offensiv eller defensiv rolle i spillet.
Vi skal i dag se på et par motspillsnøtter som dukket opp under årets EM i Budapest.
Hvordan ville du planlagt motspillene? Hva ville du spilt og hvorfor?

Motspillsnøtt 1:

Kontrakten er 4 spar i vest etter meldingsforløpet du ser over. Hvordan planlegger du som syd motspillet etter ruter 10 ut fra makker (norske/toppen av sekvens)? Hva er beste sjanse for beit?

 

Motspillsnøtt 2:

Makker spiller ut hjerter knekt mot 4 spar i nord etter at syd har vist en gående minorfarge. Du vinner første stikk med kongen i vest, mens spillefører følger med toeren. Hvordan planlegger du motspillet?

Hvis du spiller ruter, velger du da i så fall kongen eller esset? Og er makkers påkast fordeling eller styrke/svakhet?

Ta gjerne i bruk kommentarfeltet for å dele dine synspunkter.
Jeg kommer tilbake med et løsningsforslag med tilhørende ekspertutalelser i helga. Følg med!

Safety play

Når man spiller lagkamp er det viktig å gjøre det man kan for å sikre kontrakten. Med den nye VP-skalaen er overstikkene mer verdt enn før, men det er stadig slik at det er aller mest å hente på å maksimere sjansene for hjemgang.
I dagens spill, som er hentet fra runde 34 i åpen klasse, er oppgaven å se om du finner en sikker vei til ti stikk i 4 hjerter på vests hånd. Hvilke muligheter ser du med ruter dame i utspill?
I verste fall er det en spartaper, to trumftapere og en kløvertaper. Det som imidlertid er til fordel for deg er at den eventuelle spartaperen sitter langt inne og at motparten ikke har presset ut esset i kløver. Kanskje kan du etter hvert få til et innspill som tvinger motparten til å hjelpe deg?
For å få til et eventuelt innspill er det viktig at du ikke blir fristet til å bruke opp inntakene i bordet til å spille hjerter mot hånda. Det kan være fristende, og ofte vil det funke bra. Problemet er bare at dersom nord sitter bak med ess-knekt tredje vil det ikke ha noen hensikt.
Og poenget er at du faktisk har råd til to trumftapere hvis du bare klarer å unngå to svarte tapere i tillegg.
En mulig spilleplan er å slippe utspillet til esset på hånda, for deretter å spille hjerter dame. Merk at det er bedre å spille dama enn kongen fordi sjansen da øker for å få beholde det første hjerterstikket. Om nord sitter med esset kan det bli feil å stikke dama i tilfelle makker har kongen singel. Om du derimot spiller kongen skjønner jo nord at hans makker umulig kan ha noen høyere hjerter.
Selv om motparten vinner første trumfrunde med esset, finnes det ingen medisin. Spar kan de ikke spille uten å løse den farga for deg. Om de spiller en minorfarge ligger veien åpen for et innspill. Dette kommer vi tilbake til.
Det kanskje mest spesielle å ha øye for er hva du må passe på å gjøre om de spiller trumf. Om nord vinner med hjerter ess og spiller mer trumf er det rett opp i saksa, så det byr ikke på problemer. Hvis det derimot er syd som vinner og spiller mer trumf, hva gjør du da?
Svaret er at det er viktig å ta finessen. Om syd har de resterende hjerterne får du kuttet opp knekten. Om nord derimot vinner med knekten får du to trumftapere. Det er ikke noe problem fordi du kan nyttiggjøre deg av bordets siste trumf til å lykkes med et innspill.
La oss si at hjerter dame vinner stikk nummer to. Begge motstanderne følger lavt.

Nå er min foreslåtte fortsettelse ruter til kongen og ruter til stjeling fulgt av kløveress og ny kløver. En av motstanderne kommer inn i følgende posisjon etter at begge minorfargene er eliminert:

Foreløpig har du kun gitt bort et stikk. Nå finnes det ingen måte for motparten å få tak i tre stikk til, uansett hvordan det sitter.
La oss si syd kommer inn. Hvis han spiller ei minorfarge til dobbeltrenons trumfer du i bordet og kaster håndas spartaper. Spiller han i stedet spar hjelper det deg å finne dama i den sorten. Siste alternativ er å spille trumf. Da må du huske å behandle trumfen som jeg foreslo for litt siden. Om nord kommer inn på knekten er også trumfen eliminert og nord er sørgelig innspilt.
Uansett hva som skjer må motparten må hjelpe deg til hjemgang i kontrakten.

Hele spillet så slik ut:

Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen satt øst-vest for Norge med sistnevnte som spillefører. Thomas fikk ruter dame ut til esset og spilte deretter hjerter dame som sto. Nord tenkte riktignok lenge før han la liten, og dette fikk Thomas til å mistenke at han var utstyrt med ess-knekt tredje.
Dermed så det trygt ut å fortsette med spar ess, spar til kongen og ny spar. På denne måten fikk Thomas satt opp et sparstikk for avkast av håndas kløvertaper. Merk at han også fikk med seg sjansen for et overstikk dersom spar dame hadde falt under esset eller kongen, noe man for øvrig ville gått glipp av ved å spille på innspillet.
Når man ser øst og vests hender er innspillsvarianten tilsynelatende den tryggeste med tanke på å sikre ti stikk. Den lange tenkepausen gjorde imidlertid at Thomas mente det var risikofritt å gå for overstikket. Den eneste teoretiske risikoen ved hans spilleplan er at spar konge blir stjålet. Det virker imidlertid urealistisk at syd skal være i stand til å stjele. Årsaken er at nord trolig ville lagt liten hjerter i tempo dersom han hadde hatt esset dobbel i tilfelle hans makker skulle være utstyrt med kongen singel.

Taktisk meldetriumf

Dagens spill er hentet fra kampen mellom Monaco og Sverige i åpen klasse. Helgeness og co spilte mot broderfolket i runde 30 da det virkelig begynte å dra seg til i kampen om medaljene og VM-plassene.

Det var en jevnspilt kamp hvor de to lagene vekslet på å være i ledelsen.

Før kampens to siste spill ledet svenskene 36-31. Så dukket følgende kort opp i vest:

Hva ville du meldt over en svake 2 hjerteråpning fra syd?

De fleste spiller vel innmelding 2 NT som 15-18 honnørpoeng og (semi)balansert hånd med stopper i motpartens farge?

Du har hele 19 honnørpoeng, men kjedelig fordeling og dermed begrenset stikkpotensial. Dessuten er din eneste firekortsfarge i motpartens langfarge.

Når man er for sterk for grandinnmelding må man doble først og melde grand i neste melderunde. Jeg stiller meg litt tvilende til om denne hånda er for sterk til å melde inn 2 NT, selv om du i teorien har et honnørpoeng for mye.

De nevnte negative faktorene gjør det etter min mening mulig å nedvurdere hånda til å være verdt en 15-18 NT.

Ikke alle er like begeistret for nedvurderinger, men jeg mener at om enkelte hender kan oppvurderes må det være mulig å nedvurdere andre. Særlig de trillrunde hendene med fordelinga 4-3-3-3 er jeg tilhenger av å kunne nedvurdere.

Jeg skal ikke dvele mer ved spørsmålet om nedvurdering eller ei.

Uansett står det vel mellom 2 NT og dobling på den aktuelle hånda?

Eller finnes det andre alternativer?

La oss se hva Geir Helgemo fant på:

Han valgte altså å passe på tross av at han satt med halvparten av honnørpoengene. 

Hva kan han ha tenkt?

Jeg vil tro det først og fremst er to faktorer som er avgjørende.

1. Begrenset stikkpotensial, som nevnt over.

2. Soneforholdene.

Hovedpoenget er at Geir kan se at dersom makker er tilnærmet blank står det på langt nær 2 NT.

Det ser imidlertid ut som han kan ha beita på egen hånd mot 2 hjerter i form av et sparstikk, to hjerterstikk, et ruterstikk og to kløverstikk.

Det at nord-syd er i sonen, mens øst-vest er utenfor, gjør det dessuten lukrativt å spille motspill. Dermed kan han være tilfreds dersom det går pass rundt.

Dersom det går pass fra nord vet Geir at makker Tor Helness kan holde åpent med ei dobling i siste hånd selv på begrensede verdier dersom han har kortfarge i hjerter. Det vil jo trolig være julekvelden dersom det kommer ei dobling på fra makker. Da er det bare å passe ut, lene seg tilbake og vente å se hvor dyrt det blir for motparten.

Hvis makker derimot ikke har til å holde åpent i sistehånd blir konsekvensen at det går pass rundt. Det kan fort være like greit siden det langt fra er sikkert at det står noen kontrakt egen vei.

Aktuelt gikk det pass rundt. Geir og Tor spilte motspill mot 2 hjerter og tok ei strøken beit for 100 inn. Som du ser hadde ikke Tor stort å bidra med av honnører i dette spillet.

På det andre bordet meldte svensken Johan Sylvan seg på over multiåpninga til Krzysztof Martens. Det endte med at han til slutt ble spillefører i 2 NT. I den kontrakten ble det hele fire beit.

100+200=300 ga dobbeltscore og 7 IMP til Monaco.

Som jeg pekte på en gang tidligere i mesterskapet kan pass vise seg å være en undervurdert melding.

Her lå det en taktisk vurdering bak passen. I motsatte soneforhold er det kanskje mer aktuelt å melde seg på? Det er jo nemlig ikke like innbringende å plukke beiter i motpartens kontrakt utenfor sonen dersom det står utgang egen vei.

Da soneforholdene var som de var mener jeg imidlertid det var alt å vinne på å si pass. Dersom det står 3 NT øst-vest, hvor mange sonebeit tror du det er i 2 hjerter andre vei? Passen åpner som nevnt også opp for jackpotvarianten dersom makker har til å doble opp.

Typisk for spill som dette er at det lønner seg å la motparten spille kontrakten, fordi det ikke står særlig mange stikk hverken ene eller andre veien. Det er med andre ord fort gjort å gå beit uansett hva man prøver på.

I åpen klasse gikk faktisk samtlige bord beit i en eller annen kontrakt. På 11 av bordene var det nord-syd som spilte kontrakten, mens det var øst-vest som fikk den utakknemlige jobben med å gå beit på de resterende 25 bordene.

Det siste spillet i kampen gikk ut og dermed vant Monaco knepent 38-36.

Sverige kunne imidlertid juble høyest av disse lagene etter siste kamp. De tok nemlig sølvet, mens Monaco endte på fjerdeplass. Det betyr at begge lagene er klare for neste års Bermuda Bowl (VM). Siden Norge dessverre ikke klarte å kvalifisere seg får vi vel ta til takke med å følge litt ekstra med disse to lagene.

Ha øye for mer enn hp!

I dag skal dere få servert en meldeprøve som stammer fra EM i Budapest.

Du åpner med 1 hjerter som lover minst 5-kortsfarge. Makker hopper så til 4 kløver. Det er en såkalt splintermelding som viser hjerterstøtte og renons i kløver. 

Hva blir din neste melding når du sitter med følgende hånd?

 

Nå er det viktig at du ikke kun teller honnørpoeng, men i tillegg vurderer hvorvidt makkers kortfarge passer og hvor mange stikk og tapere du ser for deg i en hjerterkontrakt.

Du har ikke mye tillegg, men de honnørene du har er verdifulle.

Makkers splintermelding passer godt. Du har ikke noe bortkastet i kløver. Dessuten har du de fire høyeste trumfene. Dette innebærer at du kan se at makker har alle honnørpoengene i spar og ruter siden han ikke har noen poeng hverken i hjerter eller kløver.

På toppen av det hele har du sparess, som må betegnes som nok en plussfaktor. Ruterknekt kan også komme til nytte.

Oppsummert er det rett og slett såpass mange positive faktorer med hånda di at det blir for slapt å gi seg.

Hva viser så egentlig 4 kløver?

Jeg regner med at de fleste spiller at splintermelding på 4-trinnet normalt lover minst 4-kortsstøtte. I tillegg tenker jeg at det viser minst 9-10 honnørpoeng.

La oss prøve å telle stikk med disse premissene i betraktning. På egen hånd har vi fem hjerterstikk og spar ess, totalt seks stikk. Så kan vi stjele to kløver i bordet, og er da oppe i åtte stikk. Vi har enda ikke telt et eneste honnørpoeng hos makker.

Hvis makker for eksempel har KDknx i spar, samt ruter ess, kommer vi opp i tolv stikk. Da får vi kastet en ruter på det siste sparstikket og alt motparten får er et ruterstikk.

En annen mulighet er at makker har EKDx i ruter. Da får vi kastet en spar på det siste ruterstikket. Motparten får et sparstikk til slutt.

En tredje mulighet er at makker har spar konge og KD10x i ruter. Dette er ikke mer enn åtte honnørpoeng.

Vi ser at rett og slett ikke skal mye til for at det er godt spill for slem.,

Kan makker ha så lite som KDknx, xxxx, D10xxx, -, slik at det er to topptapere i ruter?

Vel, jeg synes nesten det virker som litt knappe ressurser. Men det er kanskje mulig?

Jeg mener uansett at det er en melding som peker seg ut over 4 kløver.

4 spar, kontrollmelding.

Ved å melde 4 spar får du vist at makkers renons passer og at du har sparkontroll, men ikke ruterkontroll.

Hele spillet ser du under. Jeg har også lagt inn et forslag til meldingsforløp.

4 NT er spørsmål etter ess, men i og med at syd har vist renons i kløver skal nord ikke telle med kløveresset om han har det.

5 kløver viser 0 eller 3 av 4 ess, trumfkongen medregnet.

5 ruter spør etter trumfdama. 6 hjerter bekrefter trumfdama, men benekter samtidig konger i sidefargene.

Syd kan nå se at alle nøkkelkortene er på plass. Det kan stå storeslem, men det kommer an på om ruteren kan løses uten taper.

Med ruter dame kunne nord meldt 5 NT over 5 ruter. Denne meldinga ville bekreftet trumfdama, benektet konger, men samtidig indikert at man hadde noe ekstra ( i form av ekstra trumflengde eller en dame). Over en eventuell 5 NT kunne syd spurt etter tredjekontroll i ruter ved å melde 6 ruter.

I og med at nord hoppa til 6 hjerter mener jeg det kan indikere at han ikke har ruterdame. Da kommer spørsmålet om en eventuell rutertaper an på fargelengden.

Siden nord ikke kontrollmeldte ruteren må han ha minst to kort i farga. Om han har eksakt to kan ruteren stjeles god. Om han har fire disponerer nord-syd såpass mange ruter til sammen at farga nesten bestandig kan spilles uten taper.

Det er først dersom nord har eksakt tre ruter at det kan være kritisk i en eventuell storeslem. For å løse farga uten taper må den i praksis sitte 2-2. Sjansen for dette er ikke stor nok til at man vil være i storeslem.

Denne gang hadde nord knekten, og dermed var dama singel på ei av hendene en tilleggssjanse. Men dette vet syd selvsagt ikke noe om under meldingsforløpet når han skal ta en avgjørelse.

Over 6 hjerter kan syd velge å ta en sats. Håpet om enten to- eller firekorts ruter hos makker kombinert med sjansen for snill sits dersom makker har tre ruter gjør jo at det å prøve storeslem absolutt ikke er ueffent.

Selv er jeg ikke så optimistisk av meg, så jeg har altså foreslått at vi gir oss på 6-trinnet.Aktuelt satt dama tredje. Motparten måtte få et ruterstikk, men heller ikke mer. 6-trinnet var dermed akkurat passelig høyt.

Det var relativt mange par som brente denne slemmen i EM.

Jeg mener det viser at selv om det er mange gode bridgespillere blant deltakerne, er det en god del av dem som har noe å hente når der kommer til å vurdere kortenes verdi og potensial på slemspillene.

Som jeg har nevnt tidligere er det mange IMP i sving på slemspillene. Å ha god vurderingsevne på denne type spill vil derfor kunne være innbringende.

Mer EM-stoff

Under EM ga EBL daglig ut  bulletiner spekket med stoff fra mesterskapet. Her kan du lese kampreferater, se noen av de beste spillene og ellers finne annet spennende stoff.

Se bulletinene

Løsning: Gjenåpner du?

 

 

Tidligere i uka presenterte jeg to meldeprøver innen kategorien gjenåpninger. Nå er tida inne for å presentere løsningsforslagene.

Spill 1:

Tor Helness:
Her vil jeg ikke la motparten få kjøpe 3 ruter. Selv om jeg har bare 10 hp har jeg en spillesterk hånd med 4-6 i majorfargene. Jeg liker ikke å doble, rett og slett fordi jeg gjerne ville hatt flere motspillsstikk i tilfelle makker passer ned. Dersom innmelderen har kortfarge i hjerter kan det tenkes at jeg har bare et motspillsstikk i ruterkontrakt.
Jeg ville meldt 3 hjerter, som etter min mening bør vise en spillesterk hånd som er mer basert på fordeling enn honnørstyrke. Ved å melde 3 hjerter gir jeg avkall på sparfarga, men jeg tror det er sjelden at makker har spar etter denne sekvensen. Han ville strukket seg for å doble negativt dersom han hadde hatt spar.
Derfor mener jeg hjerter er den mest trolige trumffarga. Makker får også sjansen til å løfte med de rette kortene, for eksempel Kxx, Dx, xxx, Exxxx. Om han har noe særlig dårligere kort enn dette bør han si pass på 3 hjerter.
 

Erik Berg:
På begge spillene er det sånn at man fort dobler opp uten å tenke, men det er viktig å huske at man kan være skikkelig på bærtur hvis makker ikke sier pass. 

 

Det er kommet fram noen flere synspunkter i kommentarfeltet i presentasjonen av oppgavene, deriblant fra Leif-Erik Stabell, coach for Norges dame- og veteranlag.

Spill 1 så slik ut, og meldingene gikk på følgende måte ved bordet til Peter Marstrander og Rune B. Anderssen:

 

Både i åpen klasse og i dameklassen fikk Norge melde uforstyrret på dette spillet. Henholdsvis Berg – Simonsen og Fuglestad – Harding meldte helt identisk fram til sluttkontrakten 3 grand.
Interessant å merke seg at det kun var veteranene som fikk melding i mot. Det heter seg at juniorene ofte graver dypt i meldeboksen, men de eldste er tydeligvis ikke redde for å ta i de heller.
Som vi ser er det ikke mer enn 6 stikk i ruter øst-vest, mens det går greit å vinne utgang i både hjerter og grand nord-syd. Dermed var det riktig å være med over 3 ruter. Men er det nord eller syd som bør ta ansvar? Vi lar det henge litt i lufta og kommer tilbake til det mot slutten av innlegget.
 

Spill 2:

Tor Helness:
Dette var vanskelig. Et problem ved å doble opp er at makker kan komme til å strekke seg til utgang i håp om singelton ruter hos meg, for eksempel om han har 8-9 hp og en 5-korts major. Med min flate hånd har jeg ikke nevneverdig tro på at det står utgang.
Det står mellom dobling og pass. Hadde det vært parturnering ville jeg dobla opp, men når vi nå spiller lag heller jeg mot pass. Det handler rett og slett om hva jeg tror vi kjemper om. Jeg tror sjansen for utgang vår vei er relativt liten. Om makker sitter bak med masse ruter er det riktig å doble opp, men om han har en svak balansert hånd er det ikke nødvendigvis så mange stikk vår vei. Om vi da blir doblet kan dette bli stygt.
Jeg lever godt med å ta udoblede beter dersom det kun står delkontrakt vår vei.
En gyllen regel i posisjoner som dette er at åpneren holder åpent med singel eller dobbel i åpningsfarga over innmeldinger på 1- og 2-trinnet. På høyere trinn enn dette synes jeg det blir for strengt at åpningshånda må holde åpent. Konsekvensen av dette blir at svarhånda i en del tilfeller må ta ansvar og melde 3 NT i stedet for å passe i håp om dobling fra makker.
 
Boye Brogeland: (sier noe om generelle prinsipper)
På 1- og 2-trinnet kan man nesten alltid forvente at makker dobler opp. I alle fall hvis man ikke blir presset til å melde ny farge på 3-trinnet.
Etter innhopp på 3-trinnet bør svarhånda melde 3 NT dersom det virker som et logisk alternativ i stedet for å gjøre seg avhengig av at makker dobler opp på alle mulige hender.

 

Spill 2 så slik ut, og meldingene gikk på følgende måte ved bordet til Peter Marstrander og Rune B. Anderssen:

Igjen ser vi en aggressiv sperr fra veteranklassen, men det var jo riktignok i gunstig sone hvor risikoen for å bli tatt er mindre enn ellers.
I dameklassen spilte Fuglestad – Harding hjem 4 spar etter at førstnevnte oppvurderte nords hånd til en 15-17 grand. Deretter var veien kort til majorutgangen via en overføringssekvens.

I åpen klasse fikk Lindqvist – Brogeland straffet motparten etter følgende meldingsforløp:

Som vi ser valgte altså Brogeland å passe ut makkers dobling selv om dette er de billigste soneforholdene for motparten å gå beit i. I disse soneforholdene velger man ofte å spille egen utgang framfor å straffedoble motparten, rett og slett fordi det skal være minst fire beit for at motspill skal være mer lønnsomt enn å spille kontrakten selv. Nå skal det sies at det fra Boyes synspunkt slettes ikke er sikkert at det står utgang, i og med at han ikke har mer enn 9 hp og makkeren ikke nødvendigvis trenger å ha tilleggsstyrke for oppdoblinga.
Jeg kan tenke meg at Boye så for seg at han hadde fire stikk på egen hånd. Makkeren som har åpnet og doblet opp kan også forventes å ha en del motspillsstikk. Merk også at Boye har kun to kløver, noe som er en fordel med tanke på potensialet for motspillsstikk i makkers åpningsfarge.
I en eventuell sparkontrakt kan Boye regne omtrent syv tapere på sin hånd. Makker Espen skal altså dekke opp for minst fire av disse for at det skal stå utgang i spar. Om Espen dekker opp for såpass mange av Boyes tapere vil han sannsynligvis ha en del motspillsstikk i en ruterkontrakt også.
Jeg regner med at 3 spar er alternativet til å passe ut makkers dobling.  Ved å satse på å spille kontrakt egen vei legger man alle eggene i en kurv. Om makker passer 3 spar er den beste scoren vi kan håpe på et sted mellom 140 og 200. Om makker høyner risikerer vi å gå beit, og scoren går til motparten.
Dermed kan man ved å passe ta det såkalt «sikre». På en god dag kan det være både to og tre beit, og kanskje til og med fire dersom makker er riktig sterk. Man risikerer å tape noen IMP dersom motstanderne melder og vinner utgang ved det andre bordet. Men hver gang det ikke står utgang kan man notere vinstspill dersom det for eksempel er 300 eller 500 i beit.
Tilbake til utgangspunktet, nemlig veteranenes kamp. Rune B. Anderssen valgte altså å passe ut 3 ruter. Det endte med tre beit slik at han og makker Peter Marstrander kunne notere 150 inn.
På det andre bordet hadde den norske spilleren i øst gått inn med 2 ruter over 1 kløver. Deretter hadde to passer fulgt før nord doblet opp. Syd valgte i likhet med Brogeland å passe ned. Da røyken hadde lagt hadde Norge gått hele fire beit for 800 ut. Dermed tapte Norge spillet med 12 IMP.
Det var litt skuffelse i den norske leiren over at Norge ble tatt på 2-trinnet, mens de ikke klarte å doble sine motstandere ett trinn høyere. Men det kan altså tyde på at det i visse tilfeller er lettere å ta motparten på et lavere trinn, selv om det kan høres paradoksalt ut. I det aktuelle spillet vil de fleste være med på at det er kurant å doble opp 2 ruter, men har vi mage til å gjenåpne på 3-trinnet med relativt balansert hånd og minimum styrke? Jeg antar at det slettes ikke er sikkert.

Jeg vil forsøke meg med en liten oppsummering, delvis basert på mine egne meninger og delvis på ekspertuttalelsene.

Prinsipper:

1. Åpneren dobler alltid opp på 1- og 2-trinnet med 0-2 kort i innmeldingsfarga, selv med minimum styrke.

2. På 3-trinnet kan man doble opp selv med minimumstyrke dersom man har singelton i motpartens farge. Med dobbelton, og dermed balansert hånd, bør man ha noe tillegg for å doble opp.

3. Oppdobling på 3-trinnet bør ha ca. 2,5 motspillsstikk eller mer for at man skal slippe å ha vondt i magen dersom det går pass rundt.

4. Det finnes flere måter å gjenåpne på. Om man melder i stedet for å doble tyder det på en spillesterk hånd basert på fordeling. Hånda har gjerne minimum styrke (opp til ca. 15 hp), men likevel potensial for mange stikk egen vei.

5. Svarhånda må huske ikke å melde utgang for enhver pris etter en slik sekvens. Det er en grunn til at makker meldte i stedet for å doble opp!

6. Disse prinsippene innebærer at det ikke er obligatorisk å holde åpent. Dermed må svarhånda i noen tilfeller «ta ansvar» i stedet for å gamble på at åpningshånda skal doble opp. 

Tragikomisk

Tor Bakke fra det norske veteranlaget har sendt inn dagens spill.
Spillet stammer fra veteranlagets kamp mot Polen. I åpent rom meldte polakkene seg opp i 4 spar øst-vest mot brødrene Roald og Helge Mæsel. I denne kontrakten ble det ti stikk, noe som må betegnes som et bra resultat på polakkene. Det var nemlig langt fra alle parene i EM som klarte å melde og vinne utgang øst-vest.

I lukket rom hvor Tor Bakke og Arve Farstad satt øst-vest for Norge var det imidlertid mer action på gang.

Vi lar Tor få referere hva som hendte.

Nord åpnet 1 grand som jeg doblet i øst og etter 2 passer redoblet nord. Da trauet ble sendt tilbake til syd/vest-siden av bordet, overså de redoblingen og trodde det gikk pass rundt. De tok vekk sine passlapper og sendte trauet tilbake og det ble klart at det var gått pass rundt på redoblingen.

Jeg spilte ut en høy ruter. Etter utspillet kommenterte den polske spilleføreren at det var spesielt å passe redoblingen, så alle ble da klar over at kontrakten var redoblet før spillet fortsatte. Det Spørs av Arve hadde tatt sjansen på å passe i fjerde hånd om han hadde sette redoblingen, for man trenger jo ikke 20 gode honnørpoeng for å doble 1 grand.

To nye ruterstikk fulgte før spillefører ble spilt inn på ruter knekt. Han kastet en hjerter og en kløver i bordet. Kløver dame tok neste stikk og viste fordelingen i kløver. Han fortsatte med kløver til kongen. Jeg kastet svakhet i spar i et forøk på å tåkelegge sitsen. Spillefører prøvde så en spar mot kongen.

Da esset tok stikket raste det sammen for spillefører. Ess-konge i hjerter og siste ruterstikk ble innkassert før spar ble spilt til makkers dame og ti. På siste spar ble spillefører «pølseskvist» da han ble såpass oppgitt over utviklingen at han ikke fulgte med på avkastene til Arve, slik at han ikke visste om han hadde hjerter kløver igjen tilslutt. Da han kastet feil ble det 2200 i redoblete beter. På andre bordet hadde de spilt 4 spar med 420 inn.

En avgjørende feil fra spillefører var at han kastet en kløver på ruterspillet. Ellers kunne han tatt 4 kløverstikk og vært inne på bordet til slutt. Øst må da gjøre 4 avkast og må enten blanke spar ess eller ess-konge i hjerter. Spillefører kan da spille øst inn og må få et majorstikk til slutt. Det ville da blitt bare 1 redoblet bet, altså 400 inn og et tap på 1 IMP i stedet for 18 IMP inn!
Det ble altså en kjempesving inn til Norge i det som var kampens nest siste spill. Dette bidro til at Norge tok en klar seier mot Polen.
Selv om det ikke var de mest stilfulle IMPene å føre opp på den norske kontoen var det unektelig både innbringende og ikke minst komisk for oss som satt og fulgte Norge på BBO denne kveldskampen.
For polakkene var det heller tragisk.
Vi kan dermed konkludere med at spillet rett og slett var tragikomisk.
Moralen er: Sørg for å få med deg hele meldingsforløpet, enten det spilles med eller uten skjermer! Det kan du nemlig ha stor nytte av.

Å støtte laget sitt

Det ble ingen suksess for Ungarn i fotball-EM forleden. De ble til slutt slått hele 4-0 av Belgia, som var regnet som favoritter på forhånd. Resultatet løy nok litt. Så mye bedre var ikke belgierne. Ungarn hadde sine sjanser de også. Men i fotball er det målene som teller. I lagbridge er det IMPene.
 
Jeg fulgte andreomgangen av kampen på en fotballpub i Budapest sammen med et hundretalls Ungarnpatrioter. De holdt på humøret gjennom hele kampen, selv da sifrene etter hvert ble stygge.
 
Da dommeren blåste av kampen fikk Ungarn applaus fra tilhengerne på puben, på tross av at de hadde tapt 0-4. Det fikk meg til å tenke. Det er viktig å støtte laget sitt i tykt og tynt, gjennom medgang og motgang, oppturer og nedturer.
 
Selv er jeg Startsupporter. Laget har ikke vunnet en eliteseriekamp på nesten et år. Likevel har jeg aldri vært inne på tanken om å vende ryggen til laget. Ingen medgangssupporter altså.
 
Som GeO skrev i forrige uke er det en del som har lett for å innta rollen som medgangssupporter, også når det kommer til Norges bridgelandslag.
 
Da det ble seier i VM 2007 og EM 2008 var det lett å si: "Vi er best i verden!" 
 
Når det ikke lenger går fullt så bra er det ikke lenger snakk om "vi". Da er det "de" og "de" som er så dårlige at enkelte nærmest ikke vil vedkjenne seg at de heier på sitt eget lands lag i et internasjonalt bridgemesterskap.
 
Selvfølgelig er det lov å være skuffet når laget ikke oppnår så bra resultater som vi håper og forventer. Det må man også kunne gi uttrykk for.
 
Likevel mener jeg det bør være slik at alle støtter det landslaget som enhver tid spiller med flagget på brystet. Også når det går dårlig.

Slik ungarerne støttet sitt fotballandslag mandag kveld. 
 
Tenk så gøy det vil være om vi alle etter EM i Oostende om to år kunne si:
"Vi lyktes og er klare for VM igjen!"

Gjenåpner du?

I dagens bridge meldes det til tider svært aggressivt. Motstanderne er stadig ute etter å strø sand i maskineriet idet du og makker sitter klare til å melde dere fram til sluttkontrakten på fredelig og kontrollert vis.
Sperremeldinger er spesielt vanskelige å forsvare seg mot. Jo mer melderom motparten stjeler, desto mindre informasjon får du og makker delt før dere må avgjøre hvor høyt dere skal melde. I disse situasjonene kan man rett og slett bli tvunget til å gjette hva som er riktig.
Mengdetrening og erfaring er et par viktige faktorer som kan bidra til at man gjør rett oftere. Samtidig er det viktig å ha et godt avtaleverk sammen med makker slik at man har en felles forståelse av hva de respektive meldingene betyr og hva man bør melde med gitte håndtyper.
I dag spiller de fleste med negative doblinger, også på 3- og 4-trinnet. Det innebærer at man må passe dersom man ønsker å straffedoble motparten. De fleste spiller at pass etter motpartens innmelding kan være straffepass, men at det er frivillig for åpneren å doble opp. Men hva innebærer nå egentlig det?
I praksis innebærer det at åpneren dobler opp med kortfarge i innmeldingsfargen. Doblinga er opplysende og forteller at åpneren er mottakelig i de umeldte fargene. Det ber i utgangspunktet makkeren om å melde. Svarhånda kan så gjøre om den opplysende doblinga til straff dersom han har lengde i innmeldingsfarga.
Dersom åpneren derimot selv har lengde i innmeldingsfarga ser vedkommende at makkers pass neppe kan ha vært en straffepass. Da får åpneren lov til å melde pass.
Men er reglene absolutte? Finnes det unntak eller skal man doble opp uansett hvor høyt motparten sperrer og hvor lite honnørpoeng man har, bare man oppfyller kravet om å være kort i motpartens farge?
Hva mener du?
Vi skal se på et par hender fra EM i Budapest der spørsmålet var om åpneren skulle gjenåpne eller la motparten få kjøpe kontrakten.
På begge spillene ble det åpnet på 1-trinnet før motparten sperret med 3 ruter.
Spill 1: Hva melder du som syd?
 

Spill 2: Hva melder du som nord?

Melder du i disse posisjonene, og i så fall hva? Står det kun mellom pass og dobling, eller finnes det andre alternativer?
Skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

På fredag vil jeg komme tilbake med en oppsummering.

Vi skal også selvfølgelig se på hvordan noen av parene som deltok i EM håndterte de to spillene.

Pølseinnspill

Dagens spill er fra kampen mellom Norge og Spania i dameklassen. Marianne Harding ble spillefører i 1 NT i vest etter at nord hadde meldt inn 1 spar. Spillet så slik ut:

Marianne fikk ut spar 10, som viste to eller ingen høyere. Hun slapp utspillet til hånda. Vi ser at det er kun seks stikk ved å gå på ruteren direkte dersom vi må gi bort et stikk i farga.

Dessuten er vi inne på feil hånd med tanke på å kunne ta ruterkutten, og bordet har dessuten ikke noe raskt inntak. En smart taktikk når man mangler et stikk kan være å prøve å lure til seg et stikk i ei av sidefargene før man går løs på hovedfarga. Dette er for øvrig et fenomen som kan dukke opp ganske ofte.

I stikk to spilte dermed Marianne hjerter til dama, som hun håpet å få beholde stikk for. Dessverre stakk syd med esset og spilte spar. Nord vant med esset og godspilte farga ved å spille nok en spar. Marianne fortsatte med hjerter til kongen, hvorpå nieren kom på fra nord. Etter å ha stukket over neste hjerter og tatt det siste stikket i den farga var Marianne inne i bordet i følgende posisjon:

Merk at nord kasta to kløvere på de to siste hjerterstikkene, og viste samtidig en honnør i den sorten. Det som kanskje er første tanke nå er å ta ruterfinessen. Om den ryker kommer nord inn og kan forsyne seg med to sparstikk før forsvaret kan hente minst to kløverstikk også for beit. Marianne hadde ikke særlig tro på at syd hadde ruter konge. Hun spilte derfor på en psykologisk variant som samtidig fikk med seg muligheten for at nord kunne bli innspilt om hun hadde ess-konge i kløver.
Liten kløver til tieren på hånda og esset i nord. Da nord tok for sine to sparstikk passet Marianne på å gå ned på singel ruter knekt i bordet for å bygge opp under illusjonen om at hun var interessert i kløveren og ikke ruteren. Da nord skulle velge hvilken minorfarge hun skulle spille i sluttposisjonen falt valget på ruterkonge. Dermed ble det hjemgang i prosjektet, noe som bidro til 6 IMP riktig vei siden Norge hadde spilt 3 kløver med ti stikk på det andre bordet.

Det var ikke akkurat briljant motspill, men det er ganske sikkert at Marianne hadde gått beit dersom hun hadde tatt ruterkappen. Nå risikerte hun å gå to beit i stedet for ei, men det hele endte altså med suksess da motstanderen lot seg lure.

Merk at Marianne allerede hadde vist fram tre spar og tre hjerter, og måtte dermed ha fem ruter, slik hun og Ann Karin spiller. Dermed kunne nord regnet ut at Marianne hadde maks to kløver, og burde nok strengt tatt bestått denne prøven. Likevel er det alltid gøy med IMP inn til Norge.

Rune resonnerer

Jeg var så heldig å få selskap av Peter Marstrander på hjemreisen fra Budapest i dag. Peter spilte på det norske veteranlaget under årets EM.

Sammen med makker Rune Brendeford Anderssen har han mange sterke resultater å vise til i løpet av de siste tiårene. I løpet av inneværende sesong har de blant annet tatt sølv i NM par og bronse i seriemesterskapet. Peter er dessuten kjent som en dyktig bridgejournalist med spalte både i Dagbladet (sammen med Boye Brogeland) og i Bridge i Norge (BIN).

Med et slikt reisefølge blir det ikke kjedelig. Vi hadde mange spillhistorier å utveksle fra det nylig avsluttede europamesterskapet.
I spillet dere skal få referert i kveld var det Peters makker Rune som sto for ei fin spilleføring da Norge møtte Sverige i veteranenes sjette kamp.

Har du en spilleplan for 3 grand etter meldingsforløpet du ser under?

Rune fikk liten hjerter ut fra øst som hadde åpnet med 1 kløver. Vest la nieren og Rune vant stikket med kongen. Videre kan vi regne med fem ruterstikk, samt kløveress. Det blir bare syv totalt, noe som betyr at vi må godspille et par stikk til. Siden Rune har bare singel spar på hånda er det kløveren som er mest nærliggende å spille på.
Som så mange ganger før er det lurt å spørre seg om det er noen farer som truer når man spiller 3 grand. Den farlige farga er hjerteren. Øst har invitert og er markert med esset i farga fordi vest ville vunnet det første stikket dersom han hadde hatt esset.  
Det vil si at det er farlig å slippe inn vest fordi man da må regne med å få gjennomspill i hjerter. På hvilken måte kan kortene sitte for at det skal være realistisk å kunne vinne kontrakten?
Rune summerte at han og makker hadde 23 hp til sammen, noe som betød at motstanderne hadde totalt 17 hp. Øst hadde åpnet, men det var likevel plass til at vest kunne ha et av de uteværende toppkortene spar ess, spar konge eller kløver konge. Hvilket av disse kortene skal vi håpe at han har?
Dersom vest har en av topphonnørene i spar er det beit i kontrakten fordi han da kan komme inn i spar og få spilt hjerter.
Om han derimot har kløver konge er ikke det noe sikkert inntak dersom spillefører spiller sine kort riktig.
Rune så hva som skulle til for å vinne kontrakten og bestemte seg for å spille på kløver konge i vest. Han spilte ruter til esset og tok også for dama. Etter min mening er det nok litt bedre å spille bare en ruterrunde, for på den måten å bevare et ruterinntak i bordet, uten at det denne gang spilte noen rolle.
Fortsettelsen var kløver dame som vest dekket med kongen og Rune vant med esset. Da han så spilte ny kløver gikk øst i tenkeboksen. Til slutt valgte han å vinne stikket med knekten.
 Nå var det ingen medisin. Rune hadde åtte minorstikk og hadde allerede fått et hjerterstikk. Om øst spilte hjerter ville Rune få stikk for dama.
Om han hadde prøvd seg med en frekk liten spar hadde Rune kommet til å stikke med dama fordi han hadde plassert øst med begge topphonnørene i spar etter at vest hadde vist kløver konge.
Hva så om øst hadde lasjert den andre kløverrunden? Da hadde Rune i teorien ikke hatt forbindelse til det siste kløverstikket. Men øst hadde vært like innspilt og måtte gitt spillefører det niende stikket i ei av majorfargene.

Hele spillet så slik ut:

Ni stikk ga utgangssving inn til Norge etter at Rune resonnerte godt i spilleføringa. Det gjelder å spille på de sjansene som ligger i et spill!
Takk til Peter som har delt både dette og flere andre spill som vi etter hvert skal komme tilbake til.

Butler fra EM

Det er beregnet butler fra EM i Budapest. Butleren sier ikke alt, men gir en indikasjon på kvaliteten på spillinga.

I åpen klasse var det Boye Brogeland - Espen Lindqvist som var best plassert av de norske parene. De ble nummer seks med et snitt på 0,62 IMP per spill. Geir Helgemo og Tor Helness ble nummer fem med 0,7 i snitt per spill. Tor Helness spilte for øvrig alle spillene i turneringa, mens Geir Helgemo kun sto over en kamp.

I dameklassen ble Marianne Harding - Ann Karin Fuglestad beste norske par. De hadde 0,5 IMP i snitt per spill og ble nummer ni.

Blant veteranene var det Peter Marstrander - Rune Brendeford Anderssen som gjorde det skarpest av de norske parene på butleren. De endte på 0,25 IMP i snitt per spill.

Dagen derpå

Det har nå gått et drøyt døgn siden de siste kortene ble lagt i EM for nasjonslag 2016 i Budapest. Inntrykkene begynner å synke inn. Sakte, men sikkert.
Ingen av de norske lagene klarte å kvalifisere seg for neste års VM. Det er de harde fakta.
Selv om vi kan synes vi var ganske nære både i åpen klasse og dameklassen, var prestasjonene som ble levert akkurat ikke gode nok.
Det har vi lov å være skuffet over. En liten stund.
I bridge er det alltid slik at den neste turneringa er den aller viktigste, enten det er snakk om en klubbkveld, et NM eller et EM. Så vi må se framover!
Jobben mot å bli enda litt bedre starter allerede i morgen. De fleste av landslagsspillerne skal delta i Norsk Bridgefestival om en drøy måned. Da er det NM-medaljer som gjelder.
Boye Brogeland – Espen Lindqvist og Erik Berg – Steffen Fredrik Simonsen skal dessuten delta i Summer Nationals (det åpne amerikanske sommermesterskapet) i Washington. Dette mesterskapet starter 21.juli. I disse mesterskapene får spillerne møte god internasjonal motstand som gir verdifull erfaring på veien mot framtidige landslagsoppdrag.
De fleste fra den norske EM-delegasjonen er nå på god vei hjemover. Jeg har ikke returbillett før i morgen formiddag.
Nå skal jeg ta en tur ut i den ungarske hovedstadens gater for å se om de fotballglade/-gale får noe å juble for i kveld. Ungarn spiller nemlig åttendedelsfinale i EM mot Belgia. De er underdogs og ligger under 0-1 allerede før jeg har rukket å komme meg ut.
Kanskje kan de komme tilbake og utligne. I så fall er det kollektive jubelropet som kommer til å oppstå i Budapest ikke verdt å gå glipp av.

Så håper jeg at også Norges bridgelandslag utligner det lille forspranget noen av de andre nasjonene har innen neste EM, som for øvrig spilles nettopp i nevnte Belgia. Der bør målet være å kvalifisere seg til VM.

På veien dit får vi en pekepinn på hvor vi står i neste års nordiske mesterskap.

Jeg kommer til å følge med på de norske landslagsspillerne også i fortsettelsen. Forhåpentligvis får jeg muligheten til å være tilstede i Oostende. Det har nemlig gitt mersmak å følge et mesterskap som dette på nært hold.
Det har vært spilt 592 spill i løpet av de siste ti dagene, og det er klart at det har dukket opp mange interessante spill i ulike kategorier.

I løpet av den kommende uka kommer jeg til å legge ut noen flere spill på EM-bloggen som jeg håper dere får glede av å lese om. Følg med!

Kanskje har du sett et interessant spill i løpet av mesterskapet som du ønsker å dele med de andre som leser bloggen? Send i så fall gjerne en e-post til kristian.ellingsen@hotmail.com .

Gi oss et flatt spill, takk!

Da det var et spill igjen av Norges siste kamp i EM lå laget under med to IMP mot Monaco etter en velspilt kamp. Norge var på det tidspunktet nummer syv og lå dermed an til å kapre den siste VM-plassen.
Selv om jeg var BBO-operatør i kampen mellom Ungarn og Hellas fulgte jeg samtidig spent med på Norges kamp på min egen datamaskin.
Det var tett som hagl på resultatlista og en eneste sving i et av oppgjørene med involverte lag kunne snu om på hele bildet i kampen om de to siste VM-plassene. Jeg håpet i mitt stille sinn at siste spillet var flatt og kjedelig og med få IMP i omsetning. Kunne ikke bare sluttresultatet bli akkurat slik lista så ut på det tidspunktet? Da ville Norge være klare for Bermuda Bowl før første gang på åtte år.

Jeg fikk så til de grader ikke ønsket oppfylt. Siste spillet var alt annet enn flatt. Det så derimot ut som det var et spill som hadde potensial for stor sving.

I lukket rom kom Helness og Helgemo i 6 hjerter. I denne kontrakten ble det 12 stikk fordi syd måtte få et trumfstikk.
I åpent rom sperret Multon og Martens enda mer aggressivt enn Berg – Simonsen gjorde.

Det innebar at Brogeland måtte gjette om det sto storeslem eller ikke med ganske begrenset informasjon om makkers kort. Han valgte å gå for gull, men det ble ikke riktig da hjerteren satt såpass surt.

Lindqvists dobling er advarsel mot å melde videre. Likevel ser Brogeland at det ikke skal mye til for at det står storeslem. Hjerter konge og trekorts ruter hos makker kan være nok.
Da Monaco spilte hjem 6 hjerter i sonen (1430), mens Norge gikk to beit (200) ble det hele 17 IMP til Monaco i mesterskapets siste spill.
Det innebar at Monaco vant kampen med 18 IMP, noe som tilsvarer 14,6 – 5,4 i vinnerpoeng. Norge falt dermed til niendeplass og mistet VM-billetten.
Brogeland uttalte selv etter kampen at en medvirkende årsak til at han valgte å ta sjansen på storeslem var at han trodde Norge trengte et godt resultat på det siste spillet. Det hadde han rett i.
Da Martens og Multon fant stampen i 6 spar hadde Norge allerede tapt spillet stort uansett hva Brogeland hadde gjort.
Uavgjort spill hadde ikke vært nok for Norge. Det hadde likevel manglet et par vinnerpoeng. Det hadde sammenheng med at både Italia og Bulgaria fikk stor svinger inn og klatret, samtidig som Norge mistet nesten fire vinnerpoeng og falt tilbake.
Hadde bare sistespillet vært flatere hadde det kanskje ikke blitt svinger hverken i Norges kamp eller i kampene til Bulgaria og Italia, og Norge ville gått til VM.
Samtidig er det jo ikke flate spill vi bridgespillere trakter etter. Det som virkelig gir godfølelsen er jo når vi behersker de store spillene som følge av gode valg og vurderinger i meldingsforløp og spilleføring eller motspill.
Og selv om det er brutalt å miste VM-billetten i mesterskapets siste spill, både for spillerne selv og oss som følger laget tett, er jo dessuten denne typen spill mer publikumsvennlige enn de der det går pass rundt.

Ingen norske lag til VM

Da EM for nasjonslag i Budapest ble avsluttet i ettermiddag var det dessverre uten at noen av de norske lagene klarte å kvalifisere seg til neste års VM i Lyon, Frankrike. 

Nærmest var laget i åpen klasse. De lå på den viktige syvendeplassen da det gjensto kun et spill i Norges kamp mot Monaco. Dessverre ble det mange IMP ut på siste spillet, og Norge falt ned til niendeplass. Det var til slutt syv vinnerpoeng opp til syvendeplassen.

Dette er riktignok den beste plasseringa i åpen klasse siden Norge ble europamestere i Pau i 2008. Det er en mager trøst nå. Det føles som VM-plassen glapp i siste sekund, og det er tungt å svelge etter at laget har jobbet så lenge for å oppnå dette målet.

I dameklassen ble det også bare nesten. Norge startet mesterskapet bra, men en helsvart dag midtveis gjorde at det ble for tungt å kvalifisere seg til VM. Norge endte på til slutt på tiendeplass, knapt 15 poeng fra syvendeplassen som ville gitt VM-billett. Dette er for øvrig klar framgang fra forrige mesterskap for to år siden.

Norges veteranlag ble nummer fem både i EM for to år siden og i fjorårets VM. Samme mannskap stilte til start denne gang, og mange mente det var realistisk å ha forhåpninger om en tilsvarende plassering også denne gang. Dessverre startet mesterskapet litt tungt, og det løsnet liksom aldri helt. Laget endte til slutt  på 13.plass, 27 poeng unna VM-plass.

Europamestere i åpen klasse ble Frankrike, mens Sverige tok sølvmedaljene og Nederland bronsen.

Europamestere i dameklassen ble England. Frankrike tok sølvmedaljene, mens Polen ble nummer tre.

Europamestere i veteranklassen ble Israel, mens Sverige tok sølvmedaljene og Polen bronsen.

Gratulerer til alle medaljevinnerne!

Forhåpentligvis kommer Norge sterkere tilbake i EM om to år!